Perro De Agua Español

Det er mange ulike teorier om den spanske vannhundens opprinnelse. Det antas at det har eksistert ulike vannhunder ved de viktigste våtmarkene på den iberiske halvøy siden antikken. Portugisisk og spansk vannhund er trolig i slekt, og kan således ha en felles progenitor.

 

Sør i Spania ble rasen kalt «andalusisk tyrker», og det har versert teorier om at typen kunne stamme fra Lilleasia. Nord i Spania, i distriktene Asturias og Cantabria, eksisterte det en versjon av rasen som var noe mindre og hadde en lysere pelsfarge. Den andre gruppen ble funnet ved myrene i det vestlige Andalucía. Denne varianten hadde lengre og tynnere pels. Den tredje og største gruppen ble funnet i Sierras, et annet distrikt i Andalucía. Denne varianten var større og sterkere, da den i tillegg til oppgaver i vann ble brukt til gjeting. I dag er det fremdeles stor variasjon mellom ulike typer av spansk vannhund, noe som har vært upopulært blant mange oppdrettere, men som til gjengjeld har gjort spansk vannhund til en av de rasene som sliter minst med innavl og genetiske sykdommer. Slik sett bærer denne hunden tegn som kan antyde at den opprinnelig har vært en landrase.

Det finnes referanser til en ullpelset gjeterhund på den iberiske halvøy som stammer tilbake til 1100-tallet, men om dette er samme hund vet man lite om. Spansk vannhund er imidlertid svært gammel som type. Den er godt tilpasset klima og habitater som finnes langs spanskekysten og i våtmarksområder.

 

Historisk sett har spansk vannhund vært en allsidig rase. Den har blant annet blitt brukt til gjeterhund for sauer og geiter, apporterende jakthund og «handyman» for fiskere.

 

Omkring 1975 reiste to oppdrettere, Antonio García Pérez og Santiago Montesinos, rundt på landsbygda sør i Spania, gjennom avsidesliggende landsbyer og gårder, i den fjellrike regionen Andalucía. Der kjøpte eller lånte de en rekke hunder fra hyrdene, som de mente passet den rasen de var ute etter å etablere gjennom et avlsprogram.

 

I 1980 ble rasen tatt inn til vurdering av den spanske kennelklubben. I 1985, etter nøye gjennomført avlsarbeid og fremming av rasen på mange ulike utstillinger og oppdrettsarenaer, ble den til slutt anerkjent, og fikk offisiell status. Den ble internasjonalt anerkjent av Fédération Cynologique Internationale, FCI, i 1999.

Klippet fra artikkel i Wikipedia.